en ganske vanlig fredag for hønemor.

Tja, så sitter jeg her da. I sofaen. Med nøtter mellom puppene, rufsete hår som sikkert ble vasket for et par dager siden , genseren (og øynene) på snei etter en dag (til)  med regnvær. Lillemann sover søtt i 2. etg. Og jeg har sittet å stirra på tv`n i sikkert en time uten å ha fått med meg hvilket språk menneskene på skjermen snakket engang. Det er slik det er for tida. Den en gang så oppegående (om jeg får lov) og tv-slaviske Tine har blitt tatt av mamma-livet. Det eneste jeg kan tenke på er at jeg snart skal legge meg i senga, for så å ligge med ett øye åpent frem til Ode Andreas vokner å vil ha mat. For så å sove litt, vokne litt, sove litt - og så stå opp med en ny dag i vente. (Det er faktisk pappa C. sin bursdag i morgen, og hold dere fast- jeg HAR husket å kjøpt ham bursdagsgave! *klappeklappe*)

Jeg kan bare glemme å følge med en serie eller liknende på tv, da jeg som regel alltid er opptatt med noe annet (les: mammaliv) Jeg skal vel innrømme at jeg, som så mange andre også har blitt avhengig av en serie på netflix, som endte med at jeg lastet ned alt som fantes av serien.. Det ble ikke mye søvn de der to ukene... Hoihoi..*rammeskeivsmilefjes* Men det ble da min form for egentid/kos, og det er jo lov. Greit med sånt man kan styre selv- når man har tid og lyst å stirre på denne skjermen

Dagene mine/våre går ganske i ett.. når jeg er helt sikker på at det er onsdag, så er det antakelig lørdag.

Jeg koser meg bare verre med minien, men kjenner nå- etter 4 mnd og 9 dager at jeg kanskje skal rette øynene litt ut i verden også! Jeg må innrømme at jeg har vært FULLT opptatt av denne vesle knotten, dag som natt. Og jeg har ikke villet se noen annen vei enn på ham, i frykt for at jeg skulle gå glipp av noe han gjorde.. Jeg har vel en dato for alt han har foretatt seg den korte tiden han har vært utenfor livmoren ..Er dette sunt? kan man jo spørre seg ..  Nå har Ode begynt å rette oppmerksomheten og interessen mer ut mot omverdnen, så da er det kanskje på tide å vise ham litt mer enn stua, kjøkkenet, vogna, lekematta, Rocky sine fire ben, ett å annet (egentlig veldig mange) koselige fjes,-og ja,-  det akk så kjedelige tryne mitt? Nei- jeg har enda ikke vært så morsom at han har ledd skikkelig av noe jeg har gjort-han bare lurer meg med en liten teaser den lille luringen!.. Men den dagen kommer vel snart håper jeg! Og da lurer jeg svært på HVA som kommer til å være så morsomt at han bare MÅ le..

Så.. hva skal man finne på da, som liksom er så mye bedre enn å sitte hjemme? Misforstå meg rett- jeg HAR vært utenfor disse fire-fem veggene vi har her hjemme altså. Blant annet har jeg vært mye på besøk hos venninder som også er hjemme i permisjon:) DET er koselig det.. jeg får mye energi av å være sammen med disse kjekke jentene. Men det er jo ikke HVER dag man møtes.. Jeg må visst bruke hodet mere i denne sammenheng, og for så vidt må jeg vel gi meg selv et rimelig stort spark i ræva til å bare utnytte tiden jeg har med Ode på best mulig måte. Det innebærer da som sakt å ikke ta dette med å være "hjemme i permisjon" så bokstavelig. Komme oss mer ut i verden, og gjøre noe både jeg og han synes er fint og kjekt.. Det får bli målet med de siste mnd vi har i permisjonen før stafettpinnen går over til pappan..

 

Egentlig godt å skrible litt igjen kjenner jeg!

Og med det sier jeg god natt! Godtfolk!:)

 

 

Annonserings-tyvene på Facebook..

Jeg må spørre dere.. Hva er greia med å annonsere ting på facebook, som man ikke har rett til- en nyhet som ikke er deres?

Dette er noe jeg har tenkt en del på tidligere, og kanskje mere nå i det siste, da det har vært spesielt mange fødsler i nær omkrets (og snart meg selv) , og andre store begivenheter.

Det jeg tenker på her og nå, er at hvis noen får nyss i at en fødsel er på gang, er det deres rett å legge ut på siden sin at "Nå er det i gang!", "Å som jeg gleder meg til å se den lille" eller " Snart kommer han/hun"- ELLER når det er overstått, og foreldrene ikke enda har lagt ut nyheten..Legger man da ut det bildet man har fått, eller skriver at "nå er lille **** endelig kommet" - Er det normalt å legge ut nyheten FØR foreldrene selv har gjort det?

I MITT hode er det temmelig frekt å annonsere noe for noen, uten å spørre først. Jeg ser jo for meg at det de fleste ønsker, er jo nettop å legge ut nyheten selv, når de er KLARE for det..?! Jeg har selv fått beskjed om at ting er i ferd med å skje, og at "babyen har kommet", MEN det siste jeg tenker er jo da å legge dette ut på facebook..?!! Det er bare IKKE MIN oppgave å gjøre.. Noe annet er jo å skrive gratulasjoner når det har kommet frem at alt er bra, og at en liten prins eller prinsesse er født. Men det er heller ikke det jeg snakker om nå.. Jeg snakker om annonserings-tyvene på Face, som bare MÅ legge ut denne nyheten, fordi de tenker på sin egen statusoppdatering. Noe å snakke om ? I allefall kan det jo virke slik..

Det er mange som har vært forferdet, skuffet og rett og slett lei seg, da de har blitt fratatt muligheten til å dele den fantastiske nyheten selv. Det er vel noe med det største og stolteste man kan oppleve i livet, åså får man ikke dele nyheten selv? Jeg vet selv jeg hadde blitt temmelig "fys" om noen hadde kommet meg i forkjøpet...

Jeg ønsker egentlig bare å formidle til folk at- Man må tenke seg om før man legger ut slike hendelser på facbook.. Er det ofisielt enda? Er det greit for de nybakte foreldrene (Som forøvrig kanskje er helt i sin egen verden de første dagene med den lille, og ikke har rukket, eller for den saks skyld ikke tenkt på å legge ut noe samme dag som babyen kommer?) Det er ikke opp til hver enkelt å bedømme hva man skal legge ut, når det faktisk dreier seg om andre enn "deg selv". SPØR alltid om det er greit, hvis de ikke enda har delt nyheten selv. Dette gjelder forøvrig også andre begivenheter enn fødsler. Jeg føler jeg kan bake inn her at  man spør også alltid om det er greit at man legger ut bilde av andre på nettet! . Kanskje noe tenke på for enkelte?

 

 

Ønsker dere en fin kveld Godtfolk ! :)

Hva skjer når det nermer seg termindato?

Det er underlig å få meldinger og telefoner fra venner og familie, som spør hvordan det går, og som så gjerne ønsker å høre meg si at det skjer noe. Det er veldig koselig og hyggelig at så mange bryr seg, og jeg føler meg veldig spesiell opi det hele.. Det er en slags blandet følelse,- hvor man synes det er kjempekjekt at folk bryr seg, og man blir overveldet av interessen folk har for min lille baby som enda ikke har kommet. Men samtidig så kjenner jeg at "prestasjonsangsten" og spenningen skrur seg litt opp. Jeg må si jeg kjenner meg igjen hos dem som sier de blir litt stresset, og litt "giret" av alle henvendelsene. Nettop fordi man er midt opi spenningen selv, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg er en smuuule utålmodig på dette tidspunktet. Å få høre "skjer det noe enda"- i 14 dager, er vel ikke så kult vil jeg tro.. Selv om det er i aller beste mening <3

Jeg har den siste tiden sovet, og slappet mye av, og jeg kjenner egentlig ingen sted at jeg har så lyst å dra utfor husets fire vegger. Men jeg gjør jo det på tross. Jeg leste en plass at dette visst nok er ganske vanlig når det nermer seg fødsel. På samme vis som hos dyrene, så trekker man seg mer tilbake i "redet" og klargjør både kropp og sinn så godt det lar seg gjøre på det som snart kommer.

Jeg var på kino i kveld sammen med min eldste søster. Vi så Kill Buljo II - jeg lo så hardt at jeg var sikker på at han ble skviset inni der! " Kem i faen som har vaska dæ på 90 grader?!" HA HA HA!! Tidenes kommentar til en albino i hvitt tøy.. Ingenting som Nord Norsk vulgær humor! Men man må visst være i rette humøret for å se en slik film;) Kvelden ble "avsluttet" med en lang og hyggelig samtale med min andre søster som bor i Stavanger. De har kjøpt seg hus, og jeg er uendelig glad på deres vegne!! <3 Jeg planlegger tur sørover i mai mnd. Noe jeg gleder meg hinsides til! Blir spennende å reise med lille <3 antakelig for første gang med fly. Bra det har blitt direkte fly fra Evenes til Stavanger- ingenting er så deilig som å slippe mellomlandinger, MED eller UTEN barn! :) Det skal bli så deilig å være i Stavanger når alt er i blomst, og været forhåpentligvis er fint! Noen ganger savner jeg å bo der nede. Kanskje mest fordi jeg har en søster og to nydelige tantebarn der. En ting er sikkert- jeg skal virkelig nyte den turen fullt ut på alle måter!

Jeg skal på (forhåpentligvis) siste kontroll hos jordmor i morgen, noe som jeg kjenner er helt spesielt. Nesten som at man skulle tatt med kake og kaffe for å feire, som om at en eksamen er unnagjort! Meeen det gjenstår å se om det blir den aller siste.

Noe annet jeg ser fram til på dette tidspunktet, er å få ny telefon (ja faktiskO_o) . Iphone 5s! KANSKJE den kommer i posten i morgen (I DAG)?! :)  Ser ut som at dette prosjektet mitt om å kun ringe og skrive meldinger kommer til å gå litt i dass den nærmeste tiden ;D MEN en dag snart! Det er greit er å ha andre ting å glede seg til, ikke baaare sitte å vente på at riene skal starte, eller at vannet skal gå.

Nå skal jeg ta med meg kroppen, og legge meg! Opp "tidlig" i morgen! :) Fint å ha en hund som viser meg tegn til at "nå mor- er det på tide å legge seg!"

Natti Godtfolk! Jeg skriver neste gang jeg har noe på hjertet! :)

 

Da var alt i hus..!

Det er nå deilig å kjenne på at roen har senket seg. Nå er endelig alt til den lille kommet i hus. C. monterte stellekommoden forrige helg.. Noe som kom med litt bannskap og sure miner, da dette er et tyskt stellebord, og har en usannsynlig dårlig bruksanvisning. MEN han klarte det til slutt, som alt annet han gjør. Kan ikke gjøre annet enn å skryte av hans særdeles gode egenskaper (OG tålmodighet) som håndtverker! My Man! Hjerte hjerte hjerte (!) Hadde det vært meg, så hadde jeg mest sannsynlig ødelagt minst to av delene av ren forbannelse.. Ergo- jeg er desverre ikke født med evnen å være tålmodig når det kommer til montering. Det er et under at Rocky (TheLoveOfMyLife) ikke er redd meg etter jeg skulle montere dørene på sjenken jeg malte i fjor sommer.. Jeg overdriver nok ikke om naboen stoppet opp et øyeblikk for å høre om noen trengte hjelp..Altså om noen var skadelidende.. Åså kommer mannen hjem, og det går i en fei.. Jeg vet ikke hva jeg gjør galt.

Ble SÅ fornøyde med stellekommoden! Denne skal stå på rommet når det er ferdig. Inntil videre får den være en "extra" i stuen.

Jeg sa vel at jeg ikke eier tålmodighet når det kommer til montering...Men det er jeg som har monterte senga!.... Bare synd den måtte demonteres igjen for å få den fysisk inn på rommet.. *er det mulig* ....Jeg begynner alltid i feil ende altså ?! Men sånn er det nå en gang- at av og til må man bare plages.. C. mente han kunne få senga inn på et rom UTEN å demontere den.. Lurte på om han ikke var klar for et nytt monteringsprosjekt heeelt enda. Men i går skulle han altså hjelpe meg med dette- i allefall få den inn på rommet.. Det som skjedde var den klassiske- "kan du bare gå ned, så skal jeg ordne dette.." Hva skjedde tenker du kanskje..(det ville i allefall jeg tenkt)..JO- en del på senga knakk. Dette er typisk mannfolk. En kvinnes mening om hvordan ting bør gjøres, blir ikke vel mottatt når mannen hiver seg rundt å skal være flink. Vi ble enige om at det er viktig å lytte på hverandre.. *kremt* MEN det ordnet seg heldigvis med litt lim *TommelOpp*  Så nå står senga inne på vårt soverom , som har fått en liten "makeover ", med ommøblering, "nye" gardiner og gjevnt over en ny look. C.satt inn ny dør, da den gamle bråket noe voldsomt. Ikke så rart når den antakelig var fra 1970..Med andre ord noe sliten? Så nå kan man gå inn og ut av soverommet for å skifte bleie, amme eller hva man nå måtte ønske på natten, UTEN å vekke hverandre! (mulig det er en liten en som kommer til å stå for vekkinga om ikke så lenge).

Ny dør in progress!



Nå begynner vi å se enden på barnerommet, selv om det faktisk gjenstår en god del. Men sånn blir det når dama i huset er ubrukelig på byggtekniske ting, og mannen er i full jobb. Det er spennende å se hva "den stygge andungen" i rom-verson, er i ferd med å bli til! Jeg gleder meg veldig til å "dandere" der inne.. Men det er uansett ingenting å stresse unødig med, da den lille blir å ligge sammen med oss den første tiden uansett..Det ser jeg virkelig frem til.. Det å ligge nær vår egen lille klump med kjærlighet. Kose i senga på morgnene, amme, stirre hemningsløst på gullet osv..<3 Men vet jo liksom ikke hvilken personlighet den lille skapningen har, så det er vanskelig å se for seg om han blir å sove mye, være mye våken, gråte mye eller være stille for det meste ? Man må visst nok bare ta alt det som det kommer, heldigvis.. Hadde man kunnet vite at "dette blir nok en skrikaronge"..Ja da vet jeg sannelig ikke om man hadde fått barn i det hele tatt ?! Fint er det uansett! ... -Et aldri så lite forsøk på å være litt "nusselig" oppi all ironien ..


Ja, her ser man virkelig at uttrykket "man taver hvad man haver" ble gjort alvor av når rommene skulle bygges på slutten av 50-tallet.

Det er slitsomt nå.. å være høygravid.. 9 mnd på vei liksom. Alt er jo sykt tungt! Jeg går rundt å peser som om jeg nettop har sprunget maraton(dette mellom stua og kjøkkenet). Jeg snorker, klarer snart ikke å snu meg uten hjelp i senga, har en kropp som er så full av væske, at jeg virkelig lurer på hvordan den skal klare å "tømme" alt dette ut når ungen er ankommet, OG en god natt søvn kan jeg ikke huske sist jeg hadde. MEN nå er det strengt talt bare 5 (snart 4) dager igjen til termindato, så da er det vel slik det skal være. Samtidig som jeg liker å klage over alle de irriterende tingene med å være gravid, så har jeg toss alt hatt et svangerskap som mange kanskje har kunnet misunne. Ingen morgenkvalme, ingen bekkenløsning og mange andre plager har  jeg vært så heldig å sluppet. Hurra for kroppen!


Bilde tatt under "vårrengjøring" og ommøblering av soverommet i går. Ble så koooselig atte!

Magen har sunket de siste dagene..Et tydelig tegn på at tyngdekrafta virker i denne kroppen også (Har vel egentlig aldri vært noen tvil om det, skal sant sies.. )  Han kan til tider få noen voldsomme bevegelser, som gjør at man bare må le- magen kjennes som den skal vrenges! Det presser mer ned nå, og jeg kjenner antydning til murring i nedre del av magen. Dette MÅ jo tyde på at det er i ferd med å skje noe.. Joda det er visst noen ganske tydelig tegn!

Realiteten har nådd oss.. Her om dagen tror jeg at jeg opplevde å gå gjennom hele følelses-spekteret. Jeg var sint, irritabel, lei meg, glad og you name it. Det var akkurat som å slå av(eller på) en bryter.. Han kommer virkelig snart.. Livet blir fullstendig snudd på hodet?! Hvordan blir dette? Hva skjer? C. fortalte at han hadde fått sug i magen når han så at vi var kommet så langt som februar på kalenderen. Han måtte ta seg en liten luftetur. Det er usannsynlig spennende, og samtidig skremmende. Vi blir snart foreldre.

 

Modning..?

Vel vel.. Her sitter jeg igjen, i en kjedsom time, og skriver. Er kanskje det som var poenget med å skaffe seg en blogg?

Jeg tenker: HVA kan sette i gang denne fødselen som jeg venter så fryktlig på? Eller i allefall hjelpe til med modning? Ja, jeg vet jo det er hele 7 dager igjen til terminen, men nå kjenner jeg faktisk at tålmodigheten snart når toppen. Han skal få bo der inne så lenge han må, men ikke noe lengre! ;) Det er vel som å ha en ungdom på 20 i hus, som simpelthen IKKE vil forlate redet, selv om foreldrene er aldri så klar for å få huset (,badet OG kjøleskapet) for seg selv.

Jeg forstår bare ikke hvordan kroppen min skal klare å utvide seg noe mer enn den allerede har gjort til nå, de to mest brukte buksene har nå "sprukket". Akkurat som vann fråset ned i en glassflaske.. Flaska sprekker, men vannet består! ...Det er vel det som er så facinerende med en graviditet- Kvinne-kroppen er helt fantastisk på akkurat dette. Baby, væske, fett, morkake, fostervann og hele sulamitten! Helt utrolig at det er mulig å gå gjennom en så hard forandring på relativt kort tid! Jeg har ikke akkurat forventet å gå så mye opp i vekt og størelse som jeg har gjort, og på dette stadiet er det noe frustrerende å gå i klesskapet.. Det er jo faktisk INGENTING til hverdagsbruk, som passer O_o !! I dag "døde" den siste bomullsbuksa mi.. (Gudene må vite HVA som egentlig skjedde med denne..) Jeg har vel kanskje brukt den ihjel .. Den er antakelig blitt vasket flere ganger enn rompa til kongen, og det sier vel sitt.. Men den er jo..Vent..- VAR jo så god å gå i! Jaja, nå er nå den et endt kapittel for min del.. ligger i spøla.. Så nå har jeg altså; EN joggebukse og EN tights som passer.. Så nå er det vel på tide å få en baby snart??! Eller ? Jeg må nok belage meg på å gå kledd som en "artikar" en stund til. Det kan jeg vel leve med.

Så, tilbake til saken: MODNING- hva hjelper?

BRINGEBÆRBLADER: Jeg har fått tips om at Bringebærblad-kapsler i allefall ikke kan skade. Det skal være bra for så mangt.. modning, mindre "sprekk" der nede under nedkomst OSV. Her er det jeg fant på nettet om bringebærblader:

"Bladene på bringebærplanten har i århundrer vært brukt som urtemedisin ved graviditet, fødsel og amming. Det er en utbredt oppfatning om at inntakt av bringebærblad blant annet kan lette symptomer ved morgenkvalme, gi en avslappende virkning på glatt muskulatur i livmoren, motvirke krampe og være til hjelp slik at fødselen forløper enklere. Bringebærblad er også brukt som hjelp til økt fruktbarhet, gi økt melkeproduksjon, stoppe blødning etter fødselen, behandle diare, regulering av menstruasjonssyklusen og dempe tunge perioder"

......"Det viste seg at bringebærblad ikke forkorter det første stadiet av fødselen. De var imidlertid en signifikant forkorting av det andre fødsel stadiet på gjennomsnittlig 9,59 minutter. Resultatene viste også at gruppen som hadde inntatt bringebærblad hadde en lavere prosentandel av fødslene der en måtte ta i bruk tang. Henholdsvis 19,3 % for forsøksgruppen vs. 30,4 % for kontrollgruppen."

SÅ - disse kapslene er visst ikke bortkastet å ta- hvis bare troen er der ;) Og jeg tar dem! HVER dag, to kapsler morgen og kveld.

SEX: Sex er vel også noe man sier har en effekt på modning. Det er mange historier om de som har hoppet til køys både en, to og tre uker før termin, og fødselen ble satt i gang.. hmmm..                                    



Dette høres spennende ut! Nå kan jeg jo ikke akkurat påberope meg å være noen "Miss World" (eller en Miss i det hele og store) på dette tidspunktet, så det å tvinge meg på en stakars mann (altså min mann, hvis det ble noen misforståelser her) vil vel være uetisk..? Jeg forventer heller ikke at han skal "begripe" seg på meg den nærmeste tiden heller, da en noget større og en noe mer hormonell versjon av meg kanskje ikke er så "sexi" akkurat... Mange menn er visst redd for å gi den lille en real hjernerystelse.. Jeg vet ikke helt hva de sikter til da..? Om det er et forsøk på å skryte av sitt velfungerende utstyr på en aldri så beskjeden måte, eller om det er en reell frykt for at de virkelig skal stange i hodet på den lille for hvert jokk?.. Jeg kan forstå at det er vanskelig for disse mannfolka.. De kan jo ikke ha peiling på ALT ;) Anywhooooo- hvis man slår av lyset.. og ikke .. nei, jeg tror jeg skal unngå å uttale meg for mye om en slik intim sak. Men det er nok vel verdt å prøve!

Å SPRINGE I TRAPPER: Tja.. det skal nå en gang sies at en kvinne som må RULLE ut av både sofa og seng, som går som en voldtatt cowboy, og som snart bør få hjelp til å tørke seg etter dobesøk, ikke akkurat er i stand til å SPRINGE i trapper.. men! Det går jo for all del an å prøve.. Jeg er jo flink til å gå..så da bør det vel være enkelt å øke tempoet et hakk eller to..

"Du skal absolutt ikke løpe eller gjøre noe annet voldsomt eller veldig anstrengende som du ikke er vant med, i den siste tiden av svangerskapet. Dette øker risikoen for at du morkaken løsner, helt eller delvis, i fortid, noe som innebærer at barnet får redusert oksygen- og næringstilførsel. Du skal leve akkurat slik som du pleier, det er det beste. "

 Åjah? Det var da enda godt. Da fortsetter jeg bare som før jeg da,- i min favorittstilling på sofaen..

Å VASKE RUNDT:

Jeg synes fader meg ikke jeg har gjort annet enn å vaske og rydde i det siste, så denne tror jeg er "out of the question" for å være helt ærlig.. Men hvis jeg kanskje slår sammen det å springe i trappen når jeg skal opp og ned, samtidig som jeg øker tempoet på vaskingen, OG kanskje får meg et nyp i mellomtiden?.. tja- kanskje man får i gang prosessen? Men dette folkens, synes jeg egentlig bare hørtes vanvittig slitsomt ut.. og jeg har hørt at vannet går i de fleste tilfeller når man slapper av.. Og for å være helt ærlig, så synes jeg det høres mer behagelig ut å sitte i sofaen, eller ligge i en god varm seng når det skulle skje.. Ikke noen vits i å slite seg ut før en fødsel. Den er visstnok mer en nok slitsom i seg selv.

 Som dere ser- det finnes visst en del praktiske og spennende tips som kan føre til igangsettelse av fødsel, og enda flere tips finnes! Men det er vel en gang slik at vi har en genetisk termin å forholde oss til okke som.. Så da får man bare holde ut den korte tiden som er igjen. (Får bare satse hardt på at man ikke går så mange dager over terminen.. Da tror jeg faktisk jeg kommer til å bli desperat! Helt ærlig!)

 Det var det jeg hadde på hjertet for denne gang Godtfolk! :) Å husk- ikke prøv ALT dere hører..- det kan fort bli enda en belastning !

God Natt fra meg til dere ***




 

 

 

Utfordringen!

Er det meningen at hele Norges befolkning skal utvikle sosial angst??

HVA er greia med å gjøre ALT "hjemmefra" ? Ikke nok med at man kan bestille; Bilder, klær, sminke, interiør, telefon osv. på nett, men NÅ .. Jah- Nå skal vi søren meg  innen få år "slippe" å gå i de store fæle butikkene for å kjøpe mat.. Det skal "lette hverdagen"? HVA FAEN ER DET SOM SKJER??  Jeg kjenner jeg får frysninger over hele meg når jeg ser på TV, og forstår det slik at dette kan være en realitet om noen år..  

 

"Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har glemt noe på butikken, derfor er det så lettvint å bestille mat på nett..." (.......) Nei, her er det altså ikke snakk om å bli flinkere å planlegge butikkrunden..Her skal du bare hive deg uti et tilbud som du ender med å betale ganske mye mer for, bare fordi du er lat eller glemsk.. Hvor jævla mange ganger har jeg ikke glemt noe på butikken? (DET er ganske mange ganger...) - men hvis det er noe jeg klarer meg uten til i morgen, ja da kan jeg vel dra innom butikken i morgen å kjøpe det da..? Jeg setter meg jo ikke på kjøkkenet å gråter over at jeg har glemt å kjøpe en ting eller to. Og hvis det er noe jeg trenger i dag- så er jo butikken fem minutter unna. Slik er det for de aller fleste... Sett bort fra de som bor på landet. Men det er ikke dem jeg er bekymret for- for de er jo vant til å planlegge butikkturen som er en halv time unna mange ganger...  Jeg KAN forstå at det er greit å få mat levert på døra en gang i blant.. Men å bestille ALLE dagligvarer på nett, i tillegg til at man gjør alt annet på nett.. ? hmmmm...


Sosialt samvær er viktig! (!?) (bilde fra google)

Alt som heter normal sosial omgang med andre mennesker er jo i ferd med å forsvinne. Er det bare jeg som reagerer på dette? Det må da være andre som tenker som meg..Jeg nekter å tro noe annet. Man møter jo så mange kjente fjes i butikken, og man slår av en liten prat, for så å handle videre. Jeg ser til og med stoler og bord INNI butikken, hvor man kan sette seg å ta en bit med frukt, i mens man konverserer med en gammel bekjent.. (Ikke at jeg er en av dem som utnytter dette tilbudet *kremt*) Men dere ser vel poenget mitt :)

Ja, det kan være er stort ork å måtte dra på butikken av og til- når man er trett, eller sliten, - men at det bare er en belastning for de aller fleste,vil jeg si er å trekke det litt langt.. Vi er i ferd med å stagnere som mennesker- det er jo nermest ingenting som foregår utenfor husets fire vegger lengre..

Man kommer til å bli fullstendig sosialt tilbakestående om man bare skal gjøre alt hjemmefra... Vi skal altså handle, være sosial, og finne alt fra dyr til kjærlighet- PÅ NETTET?? Jeg blir kvalm av utviklingen- selv om man på en måte blir tvunget til å "henge med" på diverse- som foreksempel sosiale medier. Jeg er ganske mye på nettet selv.. Noe jeg blir litt stressa av faktisk. Jeg vil ikke falle i det mangfoldet hvor det er viktigere å sitte med en telefon tredd i trynet, enn å faktisk dra ut å møte nye folk,være sosial, og å være kreativ. Jeg er nok en smuuule dobbeltmoralsk når det kommer til akkurat dette temaet- da jeg sitter litt for mye hjemme, og har mye av mitt "sosiale" liv gjennom en firkantet skjerm..

Jeg så på TV her om dagen, noen som hadde tatt grep- og tatt seg en "pause" fra alt som heter sosiale medier.. Jeg tenkte i mitt stille sinn- "Oi , det var jo lurt!" De hadde rett og slett funnet frem en gammel telefon, som ikke er smart-telefon, hvor de da ikke hadde muligheten til å kontakte omverdnen med annet enn sms og å ringe. Jeg skal derfor sette en dato, hvor jeg skal være uten sosiale medier i FEM hele dager. Her inngår ; Internett generelt, snapchat, instagram og alt som følger med i mitt nåværende daglige liv. Dette kommer nok til å bli en stor utfordring for meg som omtrent har telefonen i trusa fordi jeg er redd for å glemme den når jeg skal noen sted. Jeg pleier vel å si at jeg ikke er avhengig av telefonen, og er nok den første til å si hvor irriterende det er når folk sitter med telefonen i hånda til en hver tid, og later som de er med i samtalen. Men sannheten folkens, er (*trommevirvel*); at jeg ikke er langt unna selv. DERFOR Godtfolk- skal jeg finne en dato, og jeg SKAL fullføre "oppdraget". Har dere troen? :D Jeg må jo venne meg til tanken først selvfølgelig, så det blir ikke fra i dag akkurat, MEN ganske snart!! ;)

Jeg skal kun utnytte meg av å ringe, og skrive meldinger til folk. Jeg må vel informere folket på facebook, slik at de ikke tror jeg er forsvunnet for evig tid... Yeah right.. ;)

Kanskje man på denne måten blir "tvunget" litt til å dra ut for å se folk, og for å få noen fine samtaler- FACE TO FACE. Samtidig tror jeg at fantasien blir noe sprekere av å kjede seg- kanskje det blir et par nye projekter i heimen, eller kanskje jeg får bakedilla?? Hvem vet. Spennende lite prosjekt synes jeg..:)

Jeg skal selvfølgelig skrive en aldri så liten dagbok om hvordan det går, slik at jeg kan skrive et utfyllende blogginnlegg om hvordan det var å vende tilbake til... Tja 90-tallet ;) haha!

(PS: Jeg må visst benytte sjangsen til å si noe om min måte å uttrykke meg på i enkelte tekster: Poenget er å sette ting litt på spissen for å engasjere eller evt. også provosere- det er nemlig noe jeg synes er litt gøy ;) SÅ forall del- ikke ta det me en hel hånd med salt- det holder lenge med en klype! ;)

Litt grov deilig brødbakst kan vel bli et greit tidsfordriv (i fem dager... )

 

Jeg fant dette bildet- og måtte bare dele det med dere- Skatten min!


Mimre mimre <3 TheLoveOfMyLife og jeg på Linken i fjor sommer :) Gleder meg til årets turer!

Middagstipset!

Tja. Dagen i dag har ikke bydd på verken mange utfordringer, eller for den saks skyld noe interessant i det hele tatt. Beklager å måtte skuffe..noen... Jeg hadde en kort samtale med sjefen min i dag, hvor jeg følte for å utdype hvor utrolig kjedelig det er å være hjemme. (Håper på noen stjerner i boka etter den kommentaren- HAHA) Jeg skal en tur utover til arbeidsplassen på mandag- noe jeg faktisk ser fram til :)

Dagens utfordring- Middag..

TAKK GUD for at jeg møter kjentfolk på butikken i en ellers tåkete hverdag. Idag er første dagen jeg IKKE hadde peiling på hva som skulle konsumeres til middag. Jeg spurte en tidligere kollega om hun hadde tips, å hun kom da med: PØLSEGRATENG! Jeg tenkte med det samme - DET skal jeg jaggu lage(for første gang i mitt liv...).. Det må jo sies at sjangsen for at dette kunne bli mislykket var stor. Men jeg måtte jo bare prøve..  Jeg starta økta med å google "hvitsaus".. Jeg har nemlig ikke prøvd å lage dette mer enn en gang, for maaange år siden. Det er nemlig mannen i huset som tar seg av hvitsausen, av alle ting! Men en ting skal sies- jeg er en jævel på å lage hvitsaus når vi skal ha fiskeboller til middag- for da har man jo krafta fra fiskebollene. Noe som virkelig setter smak på sausen, for det har jeg lært av mormor..! Det er jo egentlig dritflaut å innrømme at jeg aldri lager vanlig hvit saus fra bunnen av, når man ellers er så jævla perfekt.

Jeg måtte jo kjøpe et par poser med "hvit saus" fra toro, i tilfelle noe skulle gå alvorlig galt..Jeg oppdaget også etterhvert at jeg hadde kjøpt grillpølser- og ikke KJØTTpølser som jeg hadde intensjon om å ha i gratengen. (...)  Men pytt pytt- får si som med osten- Pølse er Pølse...

Jeg var godt i gang med hvitsausen, men så skjedde noe jeg faktisk kunne forutse- jeg svidde den på ca to minutter. Så da var d bare å svinge seg på nytt. Den ble god omsider! Jeg kuttet opp grønnsakene- som forøvrig bestod av brokkoli, løk og paprika. Paprikaen var ikke ment til å ha i gratengen, men jeg tenkte- What the hell- jeg hiver det opi, blir sikkert godt.

Det som tok lengst tid var makaronien som skulle kokes, så da var det bare å sette seg i stolen å hvile gravid-ryggen..Neida- jeg laga appelsinjuice i mellomtida-jeg er jo ikke lat.

Da Makaronien var ferdig, heiv jeg alt av ingredienser i en boks, ristet godt- og blandet dette med den fantastiske hvitsausen som jeg laget selv (kan ikke nevnes for mange ganger).

Gratengen ble faktisk ikke så ille folkens! Jeg fikk til og med skryt for hvitsausen.. noe jeg ikke hadde sett for meg. Takk kjære! Kanskje dette kan bli en tilbakevendende middagsrett i vår hverdag?:)

I allefall - TAKK Katrine- for godt middagstips..! Mulig jeg skriver deg en melding neste gang jeg står fast på butikken;) 

 

Jeg skulle gjerne ha delt bildene jeg tok .. men som alt annet elektronisk i min verden, så har usb-kabelen streika for meg.. *VerdenVarBedreFør*.....!

 

Ønsker dere en fin kveld godtfolk! :)

 

Dominoeffekten!

ENDELIG kom jeg meg opp til en normal tid..Wait for it....: 0850!!! BAM! Jeg er strålende fornøyd ;) Merkelig nok er det vel slik for de fleste av oss..- at jo mere man sover, jo slappere blir man. Det stemmer  allefall for meg. Jeg har i dag hatt mer energi enn jeg har hatt på i allefall en uke. Det er jo ikke annet enn fantastisk!

Jeg var litt uheldig å tok feil av datoene på når jeg skulle til jordmor denne uka. Noe som altså skulle finne sted i går..Jeg ringte i dag, og var heldig som fikk en aldri så liten drop-in time. Vi snakket blandt annet om vekta til lillegutt.. Jeg har sakt hele veien at dette nok ikke blir noen liten spurv. Hun kjente på magen, og sier at hun tror at han blir nermere 4000g enn 3500 om jeg går tiden ut... Jeg tipper han blir rundt 3800g hvis jeg skal gjette.. Dette fordi vi begge veide 3800 da vi kom til verden.  Jaja- det som kommer inn- MÅ ut..;)

Jeg var på besøk hos gjenget i hjemmesykepleien i dag. Det var et hyggelig møte med "gamle" kolleger. Jeg kjenner jeg savner litt å jobbe i hjemmesykepleien. Dette pga variasjon i arbeidet og pasientene, samt at det er mange triivelige folk å jobbe sammen med :) Det blir nok ikke lenge til neste besøk vil jeg tro, nå som dørstokken er noen cm lavere.

Når jeg kom hjem gikk jeg rett ut me TheLoveOfMyLife, som så tålmodig hadde passet på bilen mens jeg gjorde besøkene mine. Det ble til en lengre tur som varte i 45 minutter. Det var deilig å gå ute i kulda når man ser Lofotfjellene langt der ute som såvidt er belyst av sola. Jeg gleder meg som en unge til å dra hjem med lillegull <3 Det blir nok ikke noen tur hjem før han kommer.

Hva er en dominoeffekt?

Vel, det er vel ganske enkelt å tenke seg, om man ser for seg domino-brikkene som faller en etter en bortover, oppover, nedover og sideveis... Jeg gikk inn på kjøkkenet etter å ha duppet litt på sofaen i ettermiddag (Det tok visst på å være så jævli påan i morgest..) -Så ser jeg to melkekartonger på benken atmed vasken. Før jeg sier noe mer om dette, ser jeg meg nødt til å forklare at vi har en slags ordnings her i heimen, hvor JEG er den som har ansvaret på kjøkkenet, og jeg er fornøyd med det, MEN det finnes en regel. Den lyder som følgende: Vi skal sette inn etter oss selv, og ikke bare sette tallerkner,glass, tomme kartonger osv på benken akkurat som om at de kryper dit de vil selv.. Her prøver vi oss på oppdragelse altså..Det bør vel også nevnes at det er ikke alltid at regler følges.

Jeg tar altså tak i dette med å si til han staute karn i stua at han vennligst måtte tømme kartongene han setter i fra seg, OG kaste dem om han tar det ut av kjøleskapet. Og hva får jeg til svar?- Jo- "men det er jo en dominoeffekt Tine- det stod to kartonger der fra før av som DU har satt der..." *Tine tenker* ..Vi trekker begge på smilebåndet, og ble enige om at han skulle ta de to han hadde satt ut, og så tok jeg de andre to. Tjah..her i huset er det ikke noe som heter skjev fordeling. Jobber en, så finner den andre ut at det er på tide å jobbe, sitter begge på rauva, ja da er det helt greit å sitte på rauva. Her snakker vi likestilling i heimen. O` hverdagsglede !

Jeg fikk ønske om hjemmelaget pizza i dag til middag, og da ble det en sen middag gitt. Kjæresten spør mens jeg kokkelerer om han kan få kjøpe seg et par øl i dag,- og fotsetter med at " Det er jo ikke akkurat sånn at han kommer i dag uansett..?"Det kommer da sakte men sikkert frem at det er fotballkamp på tv i kveld - noe jeg IKKE så komme. Men for all del. "La gutan kos sæ"- sier nå jeg. Snart skal han få kose seg med gulp, bæsj, nattevåke, irritasjon, tretthet, hormoner og usaklige kommentarer fra en sliten samboer og mor.. Så da tenker jeg at det er helt fornuftig at han får ta seg et par pils en onsdags kveld til fotballkampen som går på tv hvis dette gjør ham lykkelig.

Dagens problem-tema: SNORKING. Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen når samboeren, venner OG søstra mi sier at jeg snorker på natta.. Jeg er jo selvfølgelig ikke våken, og kan få det med meg, men jeg trodde ærlig talt ikke at dette var et av mine problemområder. Jeg har begynt å legge merke til at jeg snorker- etter å ha hørt flere ganger i den andre delen av sofaen- "Tine...- du snorker!" eller, " Tine, kan du ikke gå opp å legge deg på senga?" hvis han virkelig skal være beskjeden.. *kremt* Jeg kan rett og slett ligge i en slags våken/komatøs tilstand, og faktisk HØRE hvordan jeg snorker.. Helt merkelig. (Og jæævli irriterende- for MEG!) I dag var en sånn dag. Det ble jo som sakt en aldri så liten dupp i ettermiddag..- alt har sine fordeler, men også sine ulemper hvis man kan kalle en liten lur for en ulempe. Jeg syntes faktisk synd i han som lå i andre enden av sofaen og prøvde å slappe av. Hvordan i hærrens navn skal det gå an, når han har et helt jævla "snorkeri" liggende i fosterstilling en meter unna? Jeg tenker at det er fornuftig å droppe middagsduppene fra nå av, og kanskje heller komme meg i seng tidligere ;) Dette er jo bare flaut!

Pizzaen er konsumert, og jeg kjenner jeg snart er klar for senga- JA selv etter en middagslur for ikke så lenge siden :p Dagens siste gjerning blir å lufte min firbente kjærlighet!

Håper dere får en fin kveld godtfolk! Vi skrives :)

 


mmmm-pizza!


Ettermiddagsturen


Rocky får kveldsmat <3


"Åstedet" :-D

Åh salig er søvnen...

GOOOOOOOOOOOOOOOD Morning world.. eller- skal vi bare droppe det- og gå RETT over til "ettermiddagsnyheitane" på NRK? Hærreguud jeg er lei av å sove.. Eller- det var vel kanskje å ta i litt i...- jeg elsker å sove ;) Men det er ikke så kult å åpne øynene til tallene: 13.04 på telefonen..Jeg har hele veien fått hørt "SOV MENS DU KAN".. og da kan jeg fortelle dere at; det er akkurat det jeg gjør...Jeg tror faktisk jeg kan skryte av å ha vært våken i hele 8 timer av et døgn for ikke så lenge siden.. MEN det er jo såå trist å gå glipp av formiddagen - der hvor jeg liksom skal få gjort unna litt mikkmakk. I dag er det å kjøpe madrass til babysenga på agendaen.. OG en stellematte/pute til det nye stellebordet :) ÅH som jeg gleder meg til å få dette montert! I går fikk kjærligheten opp døre til barnerommet, etter litt riving av vegg.. Jeg er i grunn LIITT bekymret for at vi ikke blir å høre babyen gjennom døren og veggene- det har gått fra å være et kråkereir, til å bli en krigsbunkers der hvor man ikke skal kunne høre om nestemannen slepper en fis. Det er godt isolert med andre ord ;) Bra vi har en babycall....O_o

Nå har jeg KASTA i meg et par brødskiver med (LITT) jordbærsyltetøy- og skal nå klargjøre trynet for resten av dagen- then - I`m out!

Kommer muliggens et lite innlegg i kveld ;)




Vokse eller gro?

Så- her sitter jeg da- på gulvet i stua. Jeg har akkurat prøvd å vokse leggene mine litt, noe som viste seg å være en LITT større utfordring enn jeg hadde forestilt meg.. det å bøye seg er ikke lengre like lett O_o . Jeg kjente at jeg ble overrasket da jeg var innom SpaSpa - og hun forteller meg at de har FULLbooket for voksing UT FEBRUAR??!! (??) er det slik at hele Narviks befolkning har latt stubbene vokse hele viteren? (som jeg har) HAHA- jeg må le litt :) Vinteren er jo en tid hvor man går fullt påkledd i flere mnd pga kulde, og leggene blir vel kanskje litt "neglisjert", så det bør vel egentlig ikke overraske meg. Jaja- jeg tok saken i egne hender omsider.. Jeg fikk kjærligheten til å røske av de to første strimlene- det var ikke så vondt som sist jeg gjorde dette. Kanskje fordi jeg instiller hodet på at det er ingenting som gjør så vondt som å føde, så jeg bør jo tåle at noen hårsekker blir dradd ut av kroppen.. Jeg fikk ikke dette så godt til som jeg ønsket, så det endte med Veet hårfjerningsmiddel.. JEEEEZEZ som det svir på leggene nå! Dette var jo TI ganger verre enn voksing- og jeg tror ikke dette blir en trend her i heimen. Jeg har smurt tre lag med fuktighetskrem, som jeg forøvrig trodde skulle lindre litt, men det gjorde det altså ikke.. Hva faen er det i den kremen egentlig? Det sier kanskje seg selv at det ikke er helt bra for huden, når man vet at kremen skal BRENNE bort håret... ?

Hva man ikke gjør for "skjønnheten".. Noen vil kanskje si at det er helt bortkastet å tenke på kroppshår rett før en fødsel. Jeg er ikke helt enig i det, for min del. Det er greit at jordmødre og pappaen og hvem nå enn som er der inne under hendelsen- ikke bryr seg om hvor mange hårstrå jeg har på leggene eller hvor det måtte være..- Men JEG kjenner at jeg ønsker å føle meg vel før jeg skal ligge "naken og blottet" for alle i rommet. Og for å føle meg vel, så vet jeg at jeg ikke ønsker å ha tre cm lange hår på leggene, og en ustyrlig bush... Det handler ikke om å være "pen", "fin" eller at man skal fremstå som om at man er født uten kroppshår,-men rett og slett at man føler seg VEL med seg selv, i en ellers veldig "sårbar" og slitsom situasjon. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å ha glattbarberte legger under fødselen, men akkurat nå føler jeg meg faktisk så vel som jeg ikke har gjort på lenge- og det- KUN pga at jeg har fjernet litt legghår ;) (Sett bort fra at jeg har et smertehelvete på leggene i timene som kommer....)

Hva er dine tanker om dette?

Jeg ble litt "skremt" for første gang i dag, med tanke på at fødselen nermer seg. Jeg har jo sett ALT som har med fødsel å gjøre på TV den siste tiden, samt at jeg har fått være med på hele 6 fødsler i praksistiden på sykehuset, og lest meg opp. Og jeg ser jo at en fødsel ikke er smertefri, med eller uten smertelindring. Jeg blir ikke skremt- men heller vanvittig facinert og glad av å se på fødsler. Men jeg har de to-tre siste dagene merket at jeg på morgenen har voknet av "mens-smerter". Dette er gjerne fordi den lille borer seg lengre ned i bekkenet, noe jeg også tenker er helt naturlig, og som gjør at jeg vet at det skjer noe snart. Jeg har snakket med flere som har født en eller flere ganger, og de kan fortelle at ri-smertene kan minne om sterke (STERKE) mens-smerter som blir gradvis sterkere for hver ri. "Jaha"- tenker jeg... Mens-smerter har jeg jo hatt som problem opp gjennom hele ungdomstiden, så det høres forsåvidt "okei" ut, og det skal jeg holde ut..MEN når jeg nå har fått forfrisket minnet om hvor jævlig det faktisk er å ha mens-smerter.. så kan jeg ikke akkurat si at jeg ser fram til å ha disse smertene X 100... O_o ...(HJELP) Nei.. man må vel bare ta det som det kommer uansett- jeg kan ikke sitte her å grue meg til det jeg har gledet meg til så lenge jeg kan huske. Jeg skal jo bli mamma! Og jeg vet at jeg overlever. Dette er tiden hvor jeg virkelig begynner å sette hode til verks, når det kommet til å psyke meg opp til hva jeg har i møte. Smertefritt blir det ikke uansett- og det er fint. Hvis det hadde vært som et lite stikk, så hadde vel ikke fødsel vært så nydelig som det faktisk er. Det er jo smertene og slitet som gjør en fødsel til en fødsel. Det tenker i allefall jeg. Jeg tenker på at kvinner har jo i mange hærrens år født uten smertelindring- og de har jo gjerne "ploppet" ut opp til 18 barn i løpet av livet.. (Dette er faktisk sant- bestefar fortalte meg om et par i bygda som fikk 18- ATTEN barn.. samme kjærring og alt! Helt fantastisk...) Nei det er vel bare å se fram til det jeg skal gjennom- det kommer jo noe utrolig vakkert ut av det, og det beste av alt- er at så fremst fødselen arter seg normalt- så glemmer man jo smertene i sekundet etter den lille har ankommet :) Det er noe de fleste som har født forteller i allefall, og det er DET jeg velger å forholde meg til.

 

Så folkens- til dere som er i samme båt, og alle som tenker på at fødsel gjør vondt.. Klart det! Men tenk på alt man får i etterkant !<3 Jeg gleder meg faktisk til å kunne fortelle litt om min egen fødsels-opplevelse, når den tid kommer :)

Jeg ønsker dere alle en fin helg! :)

Jeg frotser!



I dag blir en god dag. Det SKAL bli en god dag. Jeg våknet relativt tidlig, til tross for tidspunktet jeg sovnet i natt..ja i NATT! Det er ingenting som heter å legge seg på kvelden lengre. Jeg er og har alltid vært et nattemenneske, men når man jobber turnus og skal opp tidlig, går det jo ikke an å sitte oppe til kl. 02.00 hver natt. Så da ble man etterhvert et kveldsmenneske. MEN når permisjonstiden trådte inn- den tiden hvor man er hjemme 100% av uken- da var jeg tilbake i nattmodus.

Jeg var oppe kl. 0815. Det var deilig å stå opp, gå i dusjen å spise en god frokost. Det er noe helt eget med å få med seg dagen. Nå som sola saaakte men sikkert sniker seg over "åskammen" (det er forøvrig ingenting som heter "åskam" i Ofoten og Lofoten- her er det FJELL!) dag for dag, er det noe magisk med å være våken når det skjer :) Jeg blir vanvittig misunnelig når jeg ser mine over evne- spreke kollegaer gå på fjellet i en tid som denne- for å virkelig få smake på de første solstrålene. Det å gå på fjelltur, er vel det jeg savner mest nå. Jeg sulter (!) etter å få meg en god tur, hvor beina bare ikke fungerer dagen derpå-fordi man har gått i terreng i flere timer <3 jeg elsker det. Det blir nok noen turer til sommeren. Med eller uten lilleputt ;-) Han kommer nok til å bli godt kjent med naturen i årene som kommer. Med en fjellgeit til mamma, og en pappa som er overforbi engasjert og forelsket i ferskvannsfiske. Det må forøvrig nevnes at lilleputt må nok ha teip over munnen på fisketurene med pappan, da "ho mor sjøl" har fått fått beskjed om å vennligst være stille fordi jeg skremmer fisken hvis jeg prater for høyt og for mye ...(jeg skremmer også gaupa, reven, rypa og reinen....) Det er en grunn til at fisketurene, ja- de får han ha helt for seg selv ;) Sorri kjære- jeg bare klaaarer ikke å holde kjeft enten jeg går på fortauet, eller øverst i fjellhylla..Jeg elsker naturen, men å snike seg fra stein til stein, nei- det fungerer bare ikke for meg.

Det er godt å ha forskjellige interesser- det føler jeg er den tiden vi får for oss selv, for å dyrke våre egne tanker og for å finne roen i en hverdag- hvor det ellers ofte blir snakk om jobb og andre hverdagslige ting som angår oss begge. Det er et lite avbrekk hvor vi får lov til å tenke på vårt eget ve og vel, slik at vi senere har batteriene oppladet. Det har vi også tenkt å fortsette med etter "lille" har ankommet. Hvis man ALLTID skal være sammen/oppå hverandre om alt, heeele tiden- tror jeg man ror seg fast i hverdagen. Og unødvendige konflikter kan oppstå. Man trenger andre inntrykk enn hverdagslivet. Dette fungerer for oss. Det er godt å ha noe å se fram til,- noe som er ens egen lille "snikkarboan".. Eller hva tror dere? :)

I går gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Jeg kjøpte meg et Gellack-sett! o_O ?? Jeg er jo egentlig glad i å ha fine negler. Jeg har savnet muligheten til å ha lange fine- lakkerte negler. I helsevesnet har man ikke lov å ha for lange negler, ei heller neglelakk. Jeg har nærmest følt meg som en kriminell hvis jeg har glemt å fjerne lakken før jobb... Anywho- jeg lakket neglene i går med dette settet. Og jeg må si at denne "tørkelampen" er det mest geniale som finnes . Da jeg var ferdig- så var også lakken tørr! - Jeg kunne ta på ting, vaske benken, og klø meg i håret(og på han der hunken som satt i sofaen). Det er jo luksus for meg som aldri har hatt roen til å sitte i ro gjennom hele tørketiden.. Noe som har resultert i ikke fullt så fint lakkerte negler. Jeg er i allefall fornøyd :) Vi fikk senere besøk av en venn av kjæresten- og han hadde jaggu med seg en aldri så liten "onkel" gave til lillputt. Jeg smelter helt når mannfolka kjøper inn noe de mener er veldig viktig for den lille å ha. Han hadde nemlig med seg en nusselig Man U bamse, Man U t-skjorte OG Man U sutter! :D Det blir vel stas når det er fotballkamp på TV- Far og sønn i Draktene.. (og hver sin sutte) Jeg gleder meg til å ta bilder!! :D

Jeg var på min første CTG kontroll i dag (var ikke akkurat planlagt med CTG, men jeg spurte grunnet litt mindre aktivitet de siste dagene, og jeg fikk det) Han fant like så greit ut at dette kunne han sove seg gjennom. Men etter et par glass med Isvann, så våknet han til. Jeg la forresten merke til noe nytt og morsomt i går.. Det er mulig det har skjedd før, men i går da jeg lå i senga på morgenen, hørte jeg at magen rumla..og der- SKVATT han jaggu - INNI magen! Da måtte jeg le med meg selv. Jeg synes det er så gøy å kjenne på bevegelsene hans. Han reagerer også villt når jeg kjører bil og hører på høy musikk..Mulig det er fordi mora sitter å synger som en gal til favorittsangene.. Ikke vet jeg. Jeg er enda usikker på om hunden faktisk liker at jeg synger, når han står baki der å logrer- eller om det er et signal på at "mor- vær vennlig å hold kjeft"..på en høflig hundemåte.. Ikke så lett å forstå seg på hundens måte å uttrykke seg på..

I dag er det 22 dager til termin... Jeg tenker fremdeles at jeg kommer til å gå en uke over termin.. Dette for å senke skuldrene mere når termindato nermer seg- jeg orker bare ikke å forholde meg til termindato på et vis som sier at han MÅ komme ut akkurat da. Jeg ser for meg at jeg kommer til å bli mer utålmodig og skuffet om han ikke skulle komme akkurat da.. :) Psykisk greie.. Han kan jo faktisk komme nårtid som helst nå. I går var den "magiske" datoen. Den dagen hvor han ikke lengre ville blitt regnet som prematur om han skulle finne på å komme ut til kulda. Han kommer når han er klar- ferdig med det. Jeg har begynt å ta bringebærblad-kapsler..Disse skal visst være god for modnings-prosessen, samt at man kan bli mer "tøyelig" der nede- noe enhver kvinne antakelig setter stor pris på når det kommer til å klemme ut et menneske fra "ho Birte"..;) Vi får se om det fungerer. En venninde av meg fortalte at hun gikk til modnings-akupunktur ukene før termin. Hennes lille skatt kom en dag før termin, og alt hadde gått fint under fødselen. Den varte ikke så lenge heller. Kankje en god ide å prøve- men jeg tror ikke jeg blir å utnytte meg av tilbudet denne gangen.

 

Så.. nå skal jeg nyte utsikten av rosene jeg kjøpte i dag. Det er ikke ofte jeg orker å kjøpe roser- men det er jo så koselig når det er helg, å ha noe som blomstrer på bordet ! :)  Jeg skal for så vidt også FROTSE i meg et par wienerbrød- bare fordi jeg har lyst!!

Håper dere får en fin dag der ute! Det skal i allefall jeg sørge for å få! ;)

 



I et stille øyeblikk..

Har dere noen gang stoppet opp og tenkt på hvordan dere sees av andre i verden? Er noen av dere av prosent-delen som har god selvinnsikt?

Vel.. jeg tar meg selv ofte i å tenke på hvordan verden ser meg..Andres synspunkter, tanker og meninger om meg som person. Av og til kan jeg undre meg over hvorfor jeg gjør visse ting, og sier visse ting i gitte situasjoner.. For eksempel i sosialt lag med folk jeg kjenner, så kan jeg bli "Too Much" tror jeg..Jeg er liksom klovnen i klassen om man kan si det slik- jeg har alltid noe jeg skulle sagt- selv om det ikke alltid passer seg... O_o Jeg er av natur veldig sosial av meg. Og hvis det går perioder hvor jeg rett og slett har fått for lite stimuli utenfra, ja,- da kjenner jeg ikke meg selv igjen. Jeg blir liksom litt sosialt tilbakestående på et vis. Da sier jeg gjerne ting hvor jeg bare ser at folk er ukomfortable grunnet utsagnet mitt- gjerne fordi det bare rett og slett ikke har noen sammenheng med det som ble sakt av andre.. Det er det jeg kaller å plapre uhensiktmessig..Jeg blir flau! HVOR er filtret???

Jeg er så levende opptatt av at folk skal kjenne seg vel, og kanskje aller helst i ukomfortable eller veldig anstrengte settinger- som foreksempel i slike settinger hvor man er kledd i finstasen, folk er så stille og ordentlige og alt skal liksom være så syyykt "pertentlig"..DA faller det meg ofte inn å ta en spøk, eller dra personligheten min liiiiitt lengre enn i hverdagen,- eller "gjøre meg til" om du vil. Det kan også falle meg naturlig å ta kontakt med de mest stille personen i rommet. Jeg har opplevd å være den første til å bryte isen maaange ganger. F. eks en ny person i klassen, eller liknende. Jeg synes liksom det er så kleint når ingen tør å ta kontakt di første timene, bare fordi det er et nytt menneske man aldri har snakket med eller sett før. Det synes jeg forøvrig er en ganske grei egenskap å ha. Jeg trenger ikke bestandig ta direkte kontakt, men komme med en "icebreaker", slik at personen ler, og synes det er lettere å ta kontakt enten med meg eller andre..  Jeg er altså ikke sjenert vil mange si.. Vel- jeg er vel det også på sett og vis ;-)

Når noe er urettferdig .. jah, da kommer alltid Tine med sine meninger om hvor forferdelig urettferdig dette var, og at slik bør det absolutt ikke være osv...bla bla bla..- men jeg feiger kanskje litt ut når det kommer til stykket..hmm- ja det kommer vel an på hva det er. Hvorfor er jeg slik? Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare holdt kjeft, og gav det litt tid før jeg begynner å plapre i vei. "spare litt på personligheten" kanskje..? Det er fint å reflektere over egen person.. Man lærer liksom litt av det også mener jeg.

Gjennom god oppdragelse, og spesielt jobben min har jeg lært å være "selvhevdende"..noe som betyr at man kan uttrykke uavhengighet og autonomi, og kunne presentere seg selv og reagere på andres handlinger, og å kunne ta initiativ og sosial kontakt på en passende måte, blandt annet.. Jeg vi si jeg ikke har noe problem med å være selvhevdende. Jeg har bare et problem med å legge litt lokk på personligheten min. Man skulle nesten tro at jeg har behov for å tømme hele meg over på andre i løpet av et kort øyeblikk enkelte ganger. HVA er greia egentlig? Jeg velger å tro at det er verst de gangenen jeg har vært for lite sosial.. haha:-D

Er det en god egenskap å være reflektert..? vel det synes jeg. Det er bra å kunne reflektere over seg selv og sine egne handlinger, for da slipper andre å fortelle deg hva du bør gjøre mere eller mindre av. OG det skal jo sies at de som kjenner meg, vet jo hvordan jeg er- og de gir meg rom for å være meg selv uten å være kritiske eller dømmende. Det er bare slik jeg er.

Jeg får si som bestevenninda (ja- BESTEvenninda) sier av og til- "Tine du prater så enormt mye- det bare RENNER ut av deg uansett hvem du møter på din vei..! ;-) " ..Og da føler jo jeg at jeg må unnskylde meg- for det blir liksom en LITT for direkte tilbakemelding om hvordan hun opplever meg. Men da sier hun bare- "Nei du skal ikke si unnskyld - det er jo bare slik du er, og det er det som er så fint med deg" *SMELT* Tenk så heldig jeg er som har folk rundt meg som ikke sier hvor irriterende jeg egentlig er ! ;-)

Jeg er nok en av de som faller i kategorien "sterk personlighet", uten at det bestandig trenger å bety noe negativt. Jeg mener og tror at så lenge man er obs på seg selv, og at man ikke tråkker andre på tærne, så er det forøvrig helt greit å ha en sterk personlighet. Alle kan jo ikke være like??

 

Det var dagens ord. Vi skrives i neste kapittel! ;-)

 Tar meg den frihet å legge ut dette NYYYYYYDELIGE bildet av oss to- "kinderegget" som vi ofte ble kalt "bækk in tha deys" <3

Endelig Helg!?

Jeg må bare si at jeg - for min del, ikke legre har noe forhold til helgen- annet enn at det er koselig å ha muligheten til å være kjærester  i to hele dager. Ellers må jeg innrømme at jeg ikke alltid vet om det et tirsdag eller fredag- alle dager føles like nå som jeg er 100% hjemmeværende. Innholdet i dagene varierer også stort for tiden..

Jeg har hatt et par dager når hvor jeg ikke har vært helt i form. Jeg merker at energinivået er så som så til tider, og kroppen går visst gjennom noen faser kan det virke som. Enkelte dager føler jeg at jeg kunne gått på fjellet, mens andre dager (disse er det heldigvis få av) føler jeg bare for å forsvinne mellom sofaputene. Jeg skal egentlig ikke klage i det hele tatt. Jeg er fremdeles i form til å ta med TheLoveOfMyLife ut på tur, noe jeg er avhengig av, samt at jeg gjør huslige oppgaver opp ned og i mente for tida. Jeg har ikke merket mye til bekkenplager i svangerskapet, noe som jeg er VANVITTIG glad for! :) Jeg ser for meg at all treningen i forkant og underveis har gitt utslag i positiv form:)

Jeg pleier å si at jeg har ikke fått større bryster, men JUR i løpet av disse mnd. Det første som vokste hos meg, var nemlig brystene. Og jeg fikk også spørsmål i fjor sommer om jeg hadde hatt en operasjon...?! *ler*.  Skal sies at på dette tidspunktet var det ikke kjent at jeg var gravid..  Det er kanskje for mange et "luksusproblem"- og mange forstår bare ikke at jeg ikke er fornøyd med dette. MEN det ikke alle tenker på et at man liksom skal gå med disse store blåsene en stund. Noe som resulterer i ryggplager.. Det kan kjennes som at hele øvre del av ryggen står i strekk hele dagen.

Jeg fikk et tips av en arbeidkollega, som forøvrig også er fysioterapeut. Hun sa at jeg måtte ha på meg en vanlig BH og en SportsBH utenpå dette.. Først synes jeg dette hørtes HEEELT merkelig ut, men jeg måtte jo prøve det. Og vet dere hva? Det FUNGERER! :) Jeg prøver å se for meg disse "jura" full av melk..*kremt*- jeg gruer meg! haha!

Nok om det.

Jeg gleder meg til å få ham ut på dette tidspunktet. Delvis fordi jeg ærlig talt er litt lei av å være gravid, med alt dette medfølger, og delvis fordi jeg er så vanvittig nyskjerrig på dette lille mennesket. Hvem likner han på? Hvor stor er han? Hvordan blir hverdagen? :)

Aller mest (for min egen del)  gleder jeg meg veldig til å kunne bevege meg på et normalt vis- begynne å trene igjen, og gå lange turer uten å være redd for at blæra mi ikke skal holde mål. Det har heldigvis ikke vært mere enn ett tilfelle hvor blæra måtte gi etter for et nys.. MENS jeg gikk tur..  Det morsomste av alt va at jeg tok meg selv i å si "nei guri!" høyt, mens jeg gikk helt alene på veien med hunden i bånd..man må bare le av slike ting.. det er jo helt normalt:p I etterkant av dette har jeg lært noe som er viktig både i forkant av og i etterkant av fødsel- for guds skyld-KNIP! :-D

Jeg regner med at det er mange jenter/damer som kan kjenne seg igjen i disse temaene, det er det som er det fine. Man er liksom aldri alene uansett hvilke plager eller morsomme ting som har skjedd underveis i en graviditet.

Jeg har merket meg en ting, spesielt nå den siste tiden Hvis jeg møter noen som har vært gjennom en graviditet eller flere, så får de en trang for å fortelle meg mange ting de selv opplevde.  Det kan være alt fra hvordan det var den første tiden, til hvordan fødslene var. Det er mange morsomme, fine, og koselige historier, men også noen skremmende. Jeg velger å bare legge merke til det koselige, men i en stille time, kan jeg kjenne på at det faktisk ikke er lenge til at jeg skal press ut et lite menneske. Det er jo helt unikt!! Når man ser den lille ligge på brystet til en kvinne, så er det vanskelig å forsetille seg at han/hun nettop har ligget INNI MAGEN til noen.. Helt fantastisk spør du meg :)

 

Jeg var forresten på kontroll i går. Hodet er visst så godt som festet på dette tidspunktet :) SPENNENDE!

 

Er det noen andre som har noen tanker om dette, som enten har født eller som skal føde ? :)

Blir glad for kommentarer og evt. spørsmål :)¨


En liten en som dytter rumpa si ut!:)

Føler jeg også må legge ut et skrytebilde av verdens vakreste firbente venn! <3



 Ha en super Lørdag godtfolk! Vi skrives!

 

Du snakker om ...

I dag startet dagen med en aldri så liten forsovelse..Jeg har funnet ut at jeg ,- som er et bøllefrø i senga for tiden,  av og til trenger å ligge på sofaen på natta- for at min bedre halvdel skal få LITT fred før man trenger å være våken enkelte netter.. Det ble jo selvfølgelig til at jeg ikke sovnet før i 02-tidenIkke helt bra å ha opptaksdekoder kanskje??. Det er faktisk ikke den værste tiden jeg har sovnet på i det siste. Kl. har blitt både 01,02,03 og 04 på natta før jeg har klart å sovnet. Dette skyldes vel litt forkjellig som er relatert til graviditeten, uten at jeg trenger å utdype det så alt for mye... (KYNNERE, TISSETRENGT,STIKKING (opi der...) VANSKELIG Å FINNE STILLING Å LIGGE I, SMERTER I HENDER OG FØTTER.....*kremt*..)

Jeg våknet i allefall ikke før kl. 11.54.. Og jeg hadde planlagt et besøk kl. 12.00- da skulle Kristine komme på kaffe..Jeg kan ikke gjøre annet enn å tenke at dette er så typisk meg. Jeg måtte i allfefall ringe å gi beskjed om at jeg nettop hadde åpnet øynene, og at hun ikke akkurat trengte å stresse med tida -noe som ble godt mottatt grunnet noen små ærender:-)

 

Da hun kom hadde hun jaggu kjøpt en pen husblomt til meg- en blomst jeg har lært av en tidligere kollega i hjemmesykepleien, at heter "Paul i øyet" ;) Den pryder i allefall stuebordet mitt nå, og glad er jeg for det! :-) Jeg har ikke grønne fingre, og liker heller ei å synge til plantene mine for å holde liv i dem, så jeg får håpe Paul i øyet overlever miljøet her hjemme selv om jeg ikke legger all min elsk på plantene :)

 

Etter litt kaffe, baby og bryllups-snakk gikk vi tur med hundene opp til en annen vennninde av meg. Hun har nemlig en liten snusk som ble født 11.12.13.. Hvis ikke dette er den kuleste og letteste datoen å huske, så vet nå ikke jeg. Jeg er forresten også valgt ut som en heldig Gudmor til denne vakre skapningen <3 *STOLT* Det ble et hyggelig lite besøk, frem til magene våre begynte å hyle etter mat, og vi bestemte oss for å tusle ned til meg igjen.

TENK! Har nå hele fire gudbarn! To i nord, og to i sør/øst. En fantastisk følelse, selv om jeg må inrømme at samvittigheten tar meg litt til tider, da jeg ikke ser dem så ofte, og heller ikke er noe kløpper på å sende gaver. Sett bort fra bursdag og jul. Jeg tenker mye på dem, og ønsker så gjerne å være den der gudmora som skjemmer dem bort gjennom hele året- men til nå har det ikke blitt helt slik. Jeg får heller tenke sånn at; jeg har jo ganske mange år fremfor meg i rollen som gudmor- så jeg får heller spe det utover ;-)

 

I ettermiddag mistet jeg helt motet. Du snakker om! Jeg hadde vært på besøk, komlet meg på butikken for å kjøpe middag.. Men da jeg kom hjem, kapitulerte jeg helt..Jeg tror nok at bl.sukkeret var noget lavt, da jeg ikke hadde spist så mye fra jeg stod opp. Etter en servert middag av min kjære, kom formen seg sakte men sikkert. Jeg slappet litt av før jeg heiv meg rundt å laget en brøddeig. Satte den til hevings og klaska til med litt strikking, da jeg kjente at fingrene faktisk var brukelig for en gang skyld. Det ble en babysokk (MIN ALLER FØRSTE!)  i kveld. Så får jeg ta den andre en annen kveld :-)

Mens jeg skriver lukter det brødbakst i huset. Den deiligste lukta som kan være i et hus! Har akkurat spist meg et par skiver rykende fersk brød, og skal gjøre meg klar for senga snart. Men jeg har en hundebass som antakelig ønsker seg en aldri så liten kveldstur aller først. Sånn er det bare. Jeg har alltid sagt det- den dagen jeg er for lat eller ikke gidder å lufte hunden min morgen som kveld, så skal jeg ikke ha hund. Å DET folkens- er ikke noe alternativ. Jeg kommer til å være hun dama som er 90 år gammel, og antakelig har en svær hannhund i heimen... eller to! ;) hehe! Livet uten hund, er vanskelig å forestille seg. Det er den beste turkompisen og kompanjongen man kan ha hvis man er heldig,- noe jeg virkelig føler at jeg/vi er :-)

 

Nåh!- da var dette innlegget ferdig.. Kanskje ikke det mest innholdsrike- men dog- et innlegg;-)

Natti natt Godtfolk!

(Det skal sies at jeg virkelig sliter med at bilder jeg ønsker å legge ut, bare legger seg på siden.. Finner IKKE ut hvordan jeg snur dem.. Noen tips??)

 


Deilig med nystekte brød til kvelds<3

 


Minførste babysokk :) Lett å strikke- noe som passer meg veldig godt!

 


Uke 18 (tatt på morgenen) VS Uke 36 ! SNART i mål! :)







 

 

 

En fin dag!

I dag var jeg opp kl. 07.30.. Jeg sitter enda å lurer på hva som plutselig har skjedd, da jeg den siste tiden har vært i dvale og sletts ikke kommet meg opp av senga før langt utpå formiddagen...- med mindre annet var "nødvendig". Det er deilig å få med seg dagen da! Jeg må innrømme at det ble en liten slumretime på sofaen i formiddag til tross for at jeg hadde storbesøk av den beste venninda! Satser på at det ikke var noe problem da hun ikke hadde så godt syn etter besøk hos øyenlegen ;-) Det ble en liten powernap på henne og. (Det er forresten de største tinntallerknene jeg noen sinne har sett :-D)

Da jeg stod opp gikk jeg på badet og unnviket speilet, da det er MYE å se der, men ikke av oppslukende karakter fra halsen og opp på morgenen *ler* ...Men hvem ser nå egentlig så jævli fresh ut når man ikke har hatt en god natts søvn på gud vet hvor lang tid :-) Flaks at man kan hive på seg et "nytt" fjes hver dag, slik at man i allefall føler seg bedre om ikke annet.. ! (BareMInerals og maskara- THANK YOU!)

Jeg gikk så ned å startet med frokosten. Er alltid like kjekt å lage frokost til flere enn meg selv, så da klasket jeg til med ferskpresset appelsinjuice (TAKK mamma!), kokt egg og la brødskivene i en attraktiv bordkurv. Dette ble vel mottatt av vakreste Ida som slumret litt lengre enn planlagt, og kom ned så snart hun hørte bråk fra kjøkkenet. Hun kom forresten til Narvik i går- til min største glede!

Jeg må si at jeg virkelig unner henne å sove lenge, selv om det ikke ble akkurat i dag :-O . åh ja,- Jeg laget til og med presskanne-kaffe! 

Da vi hadde konsumert frokosten, 5 appelsiner og et par egg, kjørte jeg Ida til øyenlegen, og mens jeg ventet gikk jeg morgenrunden med TheLoveOfMyLife - Rocky <3 Jeg vurderte å få vasket bilen (som ser helt j**** ut)i etterkant av turen, men da ble jeg oppringt av en rimelig langsynt Ida, som trengte hjelp til å finne frem nr mitt ;-) Vi dro hjem, hvor sofaen stod på stuegulvet og gjorde seg ekstra deilig for oss som var rimelig trette. Etter en dusj, lå jeg henslengt jeg også!

Da slumretimen var over- tok det ca fem minutter å komme meg opp av sofaen.. delvis grunnet at jeg er jævli tung i ræva på dette tidspunktet, og delvis fordi jeg bare hadde lyst å sove videre. Men jeg så frem til å dra på en liten bytur med Ida før hun kjørte hjem til Svolvær igjen.

Jeg kjenner at jeg irriterer meg over at hendene mine er like store som Hulken sine for tiden. De er fulle av væske, noe som resulterer i at ringer er et glemt kapittel her i huset enn så lenge, og jeg har smerter og ubehag gjennom hele dagen. Det samme gjelder forresten føttene, men når jeg har gått litt, så presses vel væska opp gjennom føttene, så smertene gir seg etter en stund..Noen dager kjennes det ut som jeg har vært på en skikkelig lang fjelltur i litt for trange sko..  Føler meg noe hændykappet, spesielt hvis jeg skal vri om en klut, eller åpne en flaske eller et syltetøyglass. Satser på at væsken forsvinner FORT etter fødselen! :-)

Vi dro inn til byen v/13.00-tiden. Ida ville kjøpe en fin bygave til snuppene sine (to NYDELIGE jenter på 3 og snart 5 år <3) Hun slo til, og kjøpte en fantastisk "gudmor-gave" til lille-mann i magen også! Han blir den kuleste kidn i gata med det antrekket ;-) jeg er SÅ taknemmelig for disse søte plaggene!;-) Man blir jo helt oppslukt i disse søte SMÅ klærne som henger på verdens minste kleshenger i butikken.. Bare synd de vokser så utrolig fort. Det gruer jeg meg til :-O MEN jeg skal ikke ta sorgene på forskudd..Han må jo først og fremst ankomme verden før jeg kan begynne å tenke slik. 

Det er deilig å kjenne liv i magen hver dag, og nesten hele tida synes nå jeg. Han ligger bare å koser seg der inne. Det begynner å bli trangt nå, så det er ikke alle bevegelsene, eller "helomvendingene" som er like behagelige for meg, men det ser jeg bort i fra ;-)

 

Etter en rimelig grei porsjon fiskebolle- middag, sitter jeg nå henslengt i sofakroken, og gleder meg til å finne fosterstillingen for andre gang i dag.

 

 

Noen bilder fra meg til dere;

Håper dere får en fin dag der ute! Over og ut! 



















 

 

"Nesting"..

 



"Nesting" - HVA er det? jo nå skal jeg fortelle dere.. Det er en tilstand mange gravide går inn i, gjerne de siste ukene før fødsel.. Her skal liksom ALT være på stell til den lille kommer ut..(akkurat som at en liten baby legger merke til den fine duken du nettop har kjøpt,  om det er en smule eller to på kjøkkenbenken,eller om rommet hans/hennes er 100% ferdig til han/hun ankom?) Må si jeg synes hele greia er ganske fint, men komisk :-) Her går jeg altså rundt å har maniske tanker om at det ikke skal være rotete eller skittent noe sted.. Det skal være 100% ryddig til en hver tid. Jeg fikk nermest sammenbrudd da vi trodde vaskemaskinen var gått i stykker. Det eneste jeg tenkte på var alle klærne som kanskje ble liggende i flere dager, mens dungen samtidig bare ble større og større..:-O Haha! Det skal sies at maskinen ikke hadde gått i stykker, og det ordnet seg med å renske bort litt rusk i propellen ;-)

Noe som de fleste ønsker å ha på stell er spesielt barnetøyet, stellebort og senga,- dette vil jeg jo si er ganske normalt uansett, da dette er noe man absolutt trenger å ha klart fra starten.

Jeg synes ikke jeg gjør annet enn å rydde, flytte på ting og tenker på hvordan det ser ut overalt. "er det bra nå?"  Er det fordi man innerst inne vet at dette er siste sjangse til å få hjemmet til å virkelig stråle, og at det kommer til å være en utfordring å ta vare på seg selv, en liten en, gjerne ha et liv oppi alt, samt holde styr på huset? Eller er det bare noe som kommer med det å være gravid? Jeg leste et innlegg på nettet her om dagen- at de siste ukene bør brukes til hvile og å forberede seg til fødsel bl.a. Men altså...- Den som klarer å holde huset ryddig UTEN å rydde- KOM Å VIS MEG! ;-) Det er litt der jeg er på dette stadiet!;-)

Jeg tenker at nesting er noe av det "dyriske" i oss som mennesker.

Tenk på fuglen.. Jeg satt på en flyplass i Tyrkia å så på en kråke som styra noe forferdelig utenfor gaten jeg satt på. Jeg beundret pågangsmotet til denne fuglen, som først var borte en liten stund, men da den kom tilbake- hadde den med seg alt fra en liten kvist til en bite med plastikk som den hadde funnet rundt rullebanen. Den drev helt tydelig på å bygge et rede. Jeg tenkte også på hvor utrolig trasig det måtte være å befinne seg i et reir som var bygget av plastikk, småstein og metall- men den tok i bruk det den kunne finne i nærmiljøet- for å skape et lite hjem til sine små, og den streva noe innmari da plasseringen på reiret naturlig nok var noe krunglete. Ganske facinerende må jeg si:-)

Det er visst noe med oss kvinnfolk- man ønsker å starte familietilværelsen med et rent og pent hjem- kanskje fordi man ønsker- OG trenger å ha fokuset helt og holdent på den lille skapningen man nettop har fått i armene.

Man hører jo også historier om hvor den fødende begynner å vaske ned huset i mens hun har rier! Helt utrolig :-)

Jeg tar meg selv i å le når kjærligheten skal legge seg i sofaen- hvor jeg nylig har "fluffet" opp putene.. Han vet nærmest ikke hvordan han skal/kan legge seg i sofaen uten å "ødelegge" det jeg har ordnet! :-D Sofaputene blir pent løftet opp, og han setter de pent rundt seg slik at minst mulig skal være forandret når han igjen reiser seg opp fra sofaen. Han forteller familien "Ho har nu røddemani førr tia" samtidig som han trekker på smilebåndet. Virker til at det begynner å gå mer og mer opp for han også at det nårtid som helst kan skje noe nå, og han har nok fått et snev av nesting-behov han også :-) Prinsen vår får nemlig et helt nytt soverom i gave av pappan sin <3

Er det flere som tenker som meg? :-)

 

Jeg må få si at det er et under at jeg var oppe kl 07.08, og nå sitter å skriver på PCèn... JEG!- som har et så ufattelig behov for søvn for tida, som har snudd døgnet opp-ned og i mente i det siste- og som generelt sett ikke er noe særlig til morgenfugl.. (det kunne like greit vært et bilde av meg i ordboken på bokstaven B-for B-menneske...) Men det er faktisk ganske koselig å bruke morgenen til å reflektere, og ta seg tid til å dele noen tanker med andre:-)




 

Håper dere får en strålende dag godtfolk  -,-

 

Da va jeg blitt blogger gitt?!:)



Da va året kommet! Tenk! Det året hvor vi blir foreldre for aller første gang,det året vi skal skifte så mange bleier som vi aldri har sett før,og det året hvor vi ikke lengre bare er to-men TRE tobente i familien! Hvem skulle tro at et lite vesen som enda ikke har meldt sin ankomst skulle bringe så mange tanker,følelser og forventninger? Jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet. Jeg er i en slags "før fødsel-tåke".. "Det er helt normalt" får jeg høre..Ja d er visst helt normalt..Jeg må velge å tro på de som har vært gjennom det samme både en,to og tre ganger!:-) 

I dag er det bare 33 dager igjen til termin, noe som både skremmer meg og gleder meg stort. Forventningene til fødselen er så mange! Jeg kommer aldri til å slutte å bli fascinert over at i ca 9 mnd bærer man altså frem et perfekt lite menneske...Et menneske med ti tær,ti fingre og en søt liten nese!:-) tenk så fantastisk! Da jeg var yngre kjente jeg ofte på at det var irriterende å høre folk snakke om ALT ungen deres foretar seg...altså ..ALT !! Men jeg ser jo nå at dette er noe av det største som kan skje i ens liv,og tankene surrer rundt den lille hele tiden-det er ikke så rart at man snakker om det som opptar en mest i livet...enten det er interiør,sport og trening, dyr eller barn osv..Det er vel det som er mest naturlig for oss alle-å snakke om det som skjer i livet og det som virkelig opptar oss i hverdagen:-) Jeg synes det er fint å se at etterhvert som tida går,så forandrer man seg-man endrer holdninger og meninger etter som livet "går" :-) Iallfall om jeg skal snakke for meg selv:-)

Man tar lærdom av andres feil og andres råd..Det er vel en av mine beste egenskaper vil jeg si- at jeg kan innrømme mine feil,og jeg kan lytte til andre og få et nytt syn på noe jeg har hatt en meget bastant mening om før:-D Ingen er feilfri, det må ingen komme å fortelle meg;-) Jeg er staheta sjøl om man kan si d slik, og jeg gir meg som regel ikke før jeg innser at jeg faktisk har feil, hehe!- til alle andres forergelse;) MEN når jeg innser det, har jeg heller ikke noe problem med å godta og innrømme det.

 

Ellers kan jeg kanskje si noen ord om meg selv- for ryddighetens skyld:)

Jeg heter Tine, er født og oppvokst i vakreste Lofoten, nermere bestemt Kabelvåg. Det er en liten plass, med stort "hjerte". Jeg elsker å kommer hjem til kjente fjes, og det å virkelig føle seg hjemme. Jeg vil si at hjemlengselen kommer titt og ofte, så jeg er glad jeg ikke bor så langt unna. I 2009 flyttet jeg til Narvik for å ta utdannelse- jeg skulle bli sykepleier. Det var tre år med latter og tårer om hverandre, og jeg fikk til slutt tittelen "sykepleier" og jobber innen rus og psykiatri, hvor jeg trives STORT. Er en fordel å ha verdens beste kolleger!

Jeg er nå 25 år, forlovet med kjærligheten og har en NYDELIG hund som jeg elsker over alt på jord- Rocky (som jeg kaller ham: TheLoveOfMyLife) <3

Vi kjøpte hus i 2012- som er det man kan kalle et oppussingsobjekt- så det blir noen spennende år fremover med mange spennende prosjekter!:) Per dags dato går jeg bare å lager meg tanker om hvordan hvert rom skal ta form den dagen vi skal begynne. Som sinnasnekkeren sier- "Ta et rom av gangen"! og det er akkurat det vi gjør, så ting tar tid:) Åså skal jo det hele skje etter pengeboka og, det må man ikke glemme. Det er ikke noe mål i seg selv å måtte søke på luksusfellen :-D

7. juni i fjor tok jeg en test. Det var en graviditetstest som viste POSITIV!:) Vi venter som nevnt tidligere en liten gutt i februar. Vi gleder oss vanvittig til bleieskift, ammetåke, hverdagslige diskusjoner om hvem som skal ta oppvasken og klesvasken, våkennetter og alt som følger med. (Hvem i alle dager gleder seg til det som er negativt?? VEL det er noe som helt tydelig kommer med å bli en familie på tre, så da må man ta det som kommer, både latter og tårer!;) Jeg må si jeg gleder meg uansett!

Ellers er jeg en livlig jente vil jeg si, jeg er til tider ganske kjapp i munntøyet, noe som av og til er til min forergelse, hehe! Jeg kan ofte åpne munnen FØR det jeg sier er blitt filtrert i det man kan kalle sosialt filter- og blir ofte ledd av. (Ja- AV) ;) men det er slik jeg alltid har vært- jeg elsker å få folk rundt meg til å le- en egenskap jeg mest sannsynlig har arvet av min gode far- som forøvrig er det beste mennesket som finns på denne jord. Ikke noe annet å si om den saken! Jeg trnger vel ikke si stort annet, da dere antakelig blir godt kjent med meg gjennom bloggen om alt går som planlagt.

 

Jeg er forresten ikke noen kløpper når det kommer til layout osv.. så akkurat DET får komme etterhvert som jeg lærer ;)

 

Ha en fiiiin uke Godtfolk  -,-

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Februar 2014 » Januar 2014
hits