I et stille øyeblikk..

Har dere noen gang stoppet opp og tenkt på hvordan dere sees av andre i verden? Er noen av dere av prosent-delen som har god selvinnsikt?

Vel.. jeg tar meg selv ofte i å tenke på hvordan verden ser meg..Andres synspunkter, tanker og meninger om meg som person. Av og til kan jeg undre meg over hvorfor jeg gjør visse ting, og sier visse ting i gitte situasjoner.. For eksempel i sosialt lag med folk jeg kjenner, så kan jeg bli "Too Much" tror jeg..Jeg er liksom klovnen i klassen om man kan si det slik- jeg har alltid noe jeg skulle sagt- selv om det ikke alltid passer seg... O_o Jeg er av natur veldig sosial av meg. Og hvis det går perioder hvor jeg rett og slett har fått for lite stimuli utenfra, ja,- da kjenner jeg ikke meg selv igjen. Jeg blir liksom litt sosialt tilbakestående på et vis. Da sier jeg gjerne ting hvor jeg bare ser at folk er ukomfortable grunnet utsagnet mitt- gjerne fordi det bare rett og slett ikke har noen sammenheng med det som ble sakt av andre.. Det er det jeg kaller å plapre uhensiktmessig..Jeg blir flau! HVOR er filtret???

Jeg er så levende opptatt av at folk skal kjenne seg vel, og kanskje aller helst i ukomfortable eller veldig anstrengte settinger- som foreksempel i slike settinger hvor man er kledd i finstasen, folk er så stille og ordentlige og alt skal liksom være så syyykt "pertentlig"..DA faller det meg ofte inn å ta en spøk, eller dra personligheten min liiiiitt lengre enn i hverdagen,- eller "gjøre meg til" om du vil. Det kan også falle meg naturlig å ta kontakt med de mest stille personen i rommet. Jeg har opplevd å være den første til å bryte isen maaange ganger. F. eks en ny person i klassen, eller liknende. Jeg synes liksom det er så kleint når ingen tør å ta kontakt di første timene, bare fordi det er et nytt menneske man aldri har snakket med eller sett før. Det synes jeg forøvrig er en ganske grei egenskap å ha. Jeg trenger ikke bestandig ta direkte kontakt, men komme med en "icebreaker", slik at personen ler, og synes det er lettere å ta kontakt enten med meg eller andre..  Jeg er altså ikke sjenert vil mange si.. Vel- jeg er vel det også på sett og vis ;-)

Når noe er urettferdig .. jah, da kommer alltid Tine med sine meninger om hvor forferdelig urettferdig dette var, og at slik bør det absolutt ikke være osv...bla bla bla..- men jeg feiger kanskje litt ut når det kommer til stykket..hmm- ja det kommer vel an på hva det er. Hvorfor er jeg slik? Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare holdt kjeft, og gav det litt tid før jeg begynner å plapre i vei. "spare litt på personligheten" kanskje..? Det er fint å reflektere over egen person.. Man lærer liksom litt av det også mener jeg.

Gjennom god oppdragelse, og spesielt jobben min har jeg lært å være "selvhevdende"..noe som betyr at man kan uttrykke uavhengighet og autonomi, og kunne presentere seg selv og reagere på andres handlinger, og å kunne ta initiativ og sosial kontakt på en passende måte, blandt annet.. Jeg vi si jeg ikke har noe problem med å være selvhevdende. Jeg har bare et problem med å legge litt lokk på personligheten min. Man skulle nesten tro at jeg har behov for å tømme hele meg over på andre i løpet av et kort øyeblikk enkelte ganger. HVA er greia egentlig? Jeg velger å tro at det er verst de gangenen jeg har vært for lite sosial.. haha:-D

Er det en god egenskap å være reflektert..? vel det synes jeg. Det er bra å kunne reflektere over seg selv og sine egne handlinger, for da slipper andre å fortelle deg hva du bør gjøre mere eller mindre av. OG det skal jo sies at de som kjenner meg, vet jo hvordan jeg er- og de gir meg rom for å være meg selv uten å være kritiske eller dømmende. Det er bare slik jeg er.

Jeg får si som bestevenninda (ja- BESTEvenninda) sier av og til- "Tine du prater så enormt mye- det bare RENNER ut av deg uansett hvem du møter på din vei..! ;-) " ..Og da føler jo jeg at jeg må unnskylde meg- for det blir liksom en LITT for direkte tilbakemelding om hvordan hun opplever meg. Men da sier hun bare- "Nei du skal ikke si unnskyld - det er jo bare slik du er, og det er det som er så fint med deg" *SMELT* Tenk så heldig jeg er som har folk rundt meg som ikke sier hvor irriterende jeg egentlig er ! ;-)

Jeg er nok en av de som faller i kategorien "sterk personlighet", uten at det bestandig trenger å bety noe negativt. Jeg mener og tror at så lenge man er obs på seg selv, og at man ikke tråkker andre på tærne, så er det forøvrig helt greit å ha en sterk personlighet. Alle kan jo ikke være like??

 

Det var dagens ord. Vi skrives i neste kapittel! ;-)

 Tar meg den frihet å legge ut dette NYYYYYYDELIGE bildet av oss to- "kinderegget" som vi ofte ble kalt "bækk in tha deys" <3

4 kommentarer

Ida

14.01.2014 kl.21:23

Åh, Tine du e bære hæærlig!! 😊👍❤️ D e så arti å læs innleggan dine! Å når æ sir at du ikke må unnskyld dæ for den du e så mein æ d! Vær heller stolt som fan!! Du e bære fantastisk akkurat som du e! Ingen får lov å forandre dæ!! Gla i dæ snuppa❤️🎉😄

tinejosefine

14.01.2014 kl.23:35

Ida: ÅH! Du e bære så nydelig heile du:) fine ord fra ei fin venninde <3 KA skulle æ gjort uten dæ?? ;) stoooooor klem t nydeligste dæ, fra "fantastiske" mæ;)

Christine

15.01.2014 kl.08:56

Kjør på og skriv sånn du gjør her! Du e flink og ikkje minst som Ida sir,nydelig! :)

Klem t dæ på dn onsdagsmorra!

tinejosefine

15.01.2014 kl.12:51

Christine: TUUUSEN takk:) veldi gøy å få sånne tilbakemeldinge! :)Klem tilbake!

Skriv en ny kommentar

tinejosefine

tinejosefine

25, Narvik

Kategorier

Arkiv

hits