Vokse eller gro?

Så- her sitter jeg da- på gulvet i stua. Jeg har akkurat prøvd å vokse leggene mine litt, noe som viste seg å være en LITT større utfordring enn jeg hadde forestilt meg.. det å bøye seg er ikke lengre like lett O_o . Jeg kjente at jeg ble overrasket da jeg var innom SpaSpa - og hun forteller meg at de har FULLbooket for voksing UT FEBRUAR??!! (??) er det slik at hele Narviks befolkning har latt stubbene vokse hele viteren? (som jeg har) HAHA- jeg må le litt :) Vinteren er jo en tid hvor man går fullt påkledd i flere mnd pga kulde, og leggene blir vel kanskje litt "neglisjert", så det bør vel egentlig ikke overraske meg. Jaja- jeg tok saken i egne hender omsider.. Jeg fikk kjærligheten til å røske av de to første strimlene- det var ikke så vondt som sist jeg gjorde dette. Kanskje fordi jeg instiller hodet på at det er ingenting som gjør så vondt som å føde, så jeg bør jo tåle at noen hårsekker blir dradd ut av kroppen.. Jeg fikk ikke dette så godt til som jeg ønsket, så det endte med Veet hårfjerningsmiddel.. JEEEEZEZ som det svir på leggene nå! Dette var jo TI ganger verre enn voksing- og jeg tror ikke dette blir en trend her i heimen. Jeg har smurt tre lag med fuktighetskrem, som jeg forøvrig trodde skulle lindre litt, men det gjorde det altså ikke.. Hva faen er det i den kremen egentlig? Det sier kanskje seg selv at det ikke er helt bra for huden, når man vet at kremen skal BRENNE bort håret... ?

Hva man ikke gjør for "skjønnheten".. Noen vil kanskje si at det er helt bortkastet å tenke på kroppshår rett før en fødsel. Jeg er ikke helt enig i det, for min del. Det er greit at jordmødre og pappaen og hvem nå enn som er der inne under hendelsen- ikke bryr seg om hvor mange hårstrå jeg har på leggene eller hvor det måtte være..- Men JEG kjenner at jeg ønsker å føle meg vel før jeg skal ligge "naken og blottet" for alle i rommet. Og for å føle meg vel, så vet jeg at jeg ikke ønsker å ha tre cm lange hår på leggene, og en ustyrlig bush... Det handler ikke om å være "pen", "fin" eller at man skal fremstå som om at man er født uten kroppshår,-men rett og slett at man føler seg VEL med seg selv, i en ellers veldig "sårbar" og slitsom situasjon. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å ha glattbarberte legger under fødselen, men akkurat nå føler jeg meg faktisk så vel som jeg ikke har gjort på lenge- og det- KUN pga at jeg har fjernet litt legghår ;) (Sett bort fra at jeg har et smertehelvete på leggene i timene som kommer....)

Hva er dine tanker om dette?

Jeg ble litt "skremt" for første gang i dag, med tanke på at fødselen nermer seg. Jeg har jo sett ALT som har med fødsel å gjøre på TV den siste tiden, samt at jeg har fått være med på hele 6 fødsler i praksistiden på sykehuset, og lest meg opp. Og jeg ser jo at en fødsel ikke er smertefri, med eller uten smertelindring. Jeg blir ikke skremt- men heller vanvittig facinert og glad av å se på fødsler. Men jeg har de to-tre siste dagene merket at jeg på morgenen har voknet av "mens-smerter". Dette er gjerne fordi den lille borer seg lengre ned i bekkenet, noe jeg også tenker er helt naturlig, og som gjør at jeg vet at det skjer noe snart. Jeg har snakket med flere som har født en eller flere ganger, og de kan fortelle at ri-smertene kan minne om sterke (STERKE) mens-smerter som blir gradvis sterkere for hver ri. "Jaha"- tenker jeg... Mens-smerter har jeg jo hatt som problem opp gjennom hele ungdomstiden, så det høres forsåvidt "okei" ut, og det skal jeg holde ut..MEN når jeg nå har fått forfrisket minnet om hvor jævlig det faktisk er å ha mens-smerter.. så kan jeg ikke akkurat si at jeg ser fram til å ha disse smertene X 100... O_o ...(HJELP) Nei.. man må vel bare ta det som det kommer uansett- jeg kan ikke sitte her å grue meg til det jeg har gledet meg til så lenge jeg kan huske. Jeg skal jo bli mamma! Og jeg vet at jeg overlever. Dette er tiden hvor jeg virkelig begynner å sette hode til verks, når det kommet til å psyke meg opp til hva jeg har i møte. Smertefritt blir det ikke uansett- og det er fint. Hvis det hadde vært som et lite stikk, så hadde vel ikke fødsel vært så nydelig som det faktisk er. Det er jo smertene og slitet som gjør en fødsel til en fødsel. Det tenker i allefall jeg. Jeg tenker på at kvinner har jo i mange hærrens år født uten smertelindring- og de har jo gjerne "ploppet" ut opp til 18 barn i løpet av livet.. (Dette er faktisk sant- bestefar fortalte meg om et par i bygda som fikk 18- ATTEN barn.. samme kjærring og alt! Helt fantastisk...) Nei det er vel bare å se fram til det jeg skal gjennom- det kommer jo noe utrolig vakkert ut av det, og det beste av alt- er at så fremst fødselen arter seg normalt- så glemmer man jo smertene i sekundet etter den lille har ankommet :) Det er noe de fleste som har født forteller i allefall, og det er DET jeg velger å forholde meg til.

 

Så folkens- til dere som er i samme båt, og alle som tenker på at fødsel gjør vondt.. Klart det! Men tenk på alt man får i etterkant !<3 Jeg gleder meg faktisk til å kunne fortelle litt om min egen fødsels-opplevelse, når den tid kommer :)

Jeg ønsker dere alle en fin helg! :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits