Da var alt i hus..!

Det er nå deilig å kjenne på at roen har senket seg. Nå er endelig alt til den lille kommet i hus. C. monterte stellekommoden forrige helg.. Noe som kom med litt bannskap og sure miner, da dette er et tyskt stellebord, og har en usannsynlig dårlig bruksanvisning. MEN han klarte det til slutt, som alt annet han gjør. Kan ikke gjøre annet enn å skryte av hans særdeles gode egenskaper (OG tålmodighet) som håndtverker! My Man! Hjerte hjerte hjerte (!) Hadde det vært meg, så hadde jeg mest sannsynlig ødelagt minst to av delene av ren forbannelse.. Ergo- jeg er desverre ikke født med evnen å være tålmodig når det kommer til montering. Det er et under at Rocky (TheLoveOfMyLife) ikke er redd meg etter jeg skulle montere dørene på sjenken jeg malte i fjor sommer.. Jeg overdriver nok ikke om naboen stoppet opp et øyeblikk for å høre om noen trengte hjelp..Altså om noen var skadelidende.. Åså kommer mannen hjem, og det går i en fei.. Jeg vet ikke hva jeg gjør galt.

Ble SÅ fornøyde med stellekommoden! Denne skal stå på rommet når det er ferdig. Inntil videre får den være en "extra" i stuen.

Jeg sa vel at jeg ikke eier tålmodighet når det kommer til montering...Men det er jeg som har monterte senga!.... Bare synd den måtte demonteres igjen for å få den fysisk inn på rommet.. *er det mulig* ....Jeg begynner alltid i feil ende altså ?! Men sånn er det nå en gang- at av og til må man bare plages.. C. mente han kunne få senga inn på et rom UTEN å demontere den.. Lurte på om han ikke var klar for et nytt monteringsprosjekt heeelt enda. Men i går skulle han altså hjelpe meg med dette- i allefall få den inn på rommet.. Det som skjedde var den klassiske- "kan du bare gå ned, så skal jeg ordne dette.." Hva skjedde tenker du kanskje..(det ville i allefall jeg tenkt)..JO- en del på senga knakk. Dette er typisk mannfolk. En kvinnes mening om hvordan ting bør gjøres, blir ikke vel mottatt når mannen hiver seg rundt å skal være flink. Vi ble enige om at det er viktig å lytte på hverandre.. *kremt* MEN det ordnet seg heldigvis med litt lim *TommelOpp*  Så nå står senga inne på vårt soverom , som har fått en liten "makeover ", med ommøblering, "nye" gardiner og gjevnt over en ny look. C.satt inn ny dør, da den gamle bråket noe voldsomt. Ikke så rart når den antakelig var fra 1970..Med andre ord noe sliten? Så nå kan man gå inn og ut av soverommet for å skifte bleie, amme eller hva man nå måtte ønske på natten, UTEN å vekke hverandre! (mulig det er en liten en som kommer til å stå for vekkinga om ikke så lenge).

Ny dør in progress!



Nå begynner vi å se enden på barnerommet, selv om det faktisk gjenstår en god del. Men sånn blir det når dama i huset er ubrukelig på byggtekniske ting, og mannen er i full jobb. Det er spennende å se hva "den stygge andungen" i rom-verson, er i ferd med å bli til! Jeg gleder meg veldig til å "dandere" der inne.. Men det er uansett ingenting å stresse unødig med, da den lille blir å ligge sammen med oss den første tiden uansett..Det ser jeg virkelig frem til.. Det å ligge nær vår egen lille klump med kjærlighet. Kose i senga på morgnene, amme, stirre hemningsløst på gullet osv..<3 Men vet jo liksom ikke hvilken personlighet den lille skapningen har, så det er vanskelig å se for seg om han blir å sove mye, være mye våken, gråte mye eller være stille for det meste ? Man må visst nok bare ta alt det som det kommer, heldigvis.. Hadde man kunnet vite at "dette blir nok en skrikaronge"..Ja da vet jeg sannelig ikke om man hadde fått barn i det hele tatt ?! Fint er det uansett! ... -Et aldri så lite forsøk på å være litt "nusselig" oppi all ironien ..


Ja, her ser man virkelig at uttrykket "man taver hvad man haver" ble gjort alvor av når rommene skulle bygges på slutten av 50-tallet.

Det er slitsomt nå.. å være høygravid.. 9 mnd på vei liksom. Alt er jo sykt tungt! Jeg går rundt å peser som om jeg nettop har sprunget maraton(dette mellom stua og kjøkkenet). Jeg snorker, klarer snart ikke å snu meg uten hjelp i senga, har en kropp som er så full av væske, at jeg virkelig lurer på hvordan den skal klare å "tømme" alt dette ut når ungen er ankommet, OG en god natt søvn kan jeg ikke huske sist jeg hadde. MEN nå er det strengt talt bare 5 (snart 4) dager igjen til termindato, så da er det vel slik det skal være. Samtidig som jeg liker å klage over alle de irriterende tingene med å være gravid, så har jeg toss alt hatt et svangerskap som mange kanskje har kunnet misunne. Ingen morgenkvalme, ingen bekkenløsning og mange andre plager har  jeg vært så heldig å sluppet. Hurra for kroppen!


Bilde tatt under "vårrengjøring" og ommøblering av soverommet i går. Ble så koooselig atte!

Magen har sunket de siste dagene..Et tydelig tegn på at tyngdekrafta virker i denne kroppen også (Har vel egentlig aldri vært noen tvil om det, skal sant sies.. )  Han kan til tider få noen voldsomme bevegelser, som gjør at man bare må le- magen kjennes som den skal vrenges! Det presser mer ned nå, og jeg kjenner antydning til murring i nedre del av magen. Dette MÅ jo tyde på at det er i ferd med å skje noe.. Joda det er visst noen ganske tydelig tegn!

Realiteten har nådd oss.. Her om dagen tror jeg at jeg opplevde å gå gjennom hele følelses-spekteret. Jeg var sint, irritabel, lei meg, glad og you name it. Det var akkurat som å slå av(eller på) en bryter.. Han kommer virkelig snart.. Livet blir fullstendig snudd på hodet?! Hvordan blir dette? Hva skjer? C. fortalte at han hadde fått sug i magen når han så at vi var kommet så langt som februar på kalenderen. Han måtte ta seg en liten luftetur. Det er usannsynlig spennende, og samtidig skremmende. Vi blir snart foreldre.

 

2 kommentarer

Jeanette

04.02.2014 kl.01:19

Guuuu så nydelig mage du ha fått :D 💙💙😍

tinejosefine

04.02.2014 kl.14:12

Jeanette: Tusen takk for d! :) Trur han har d fint inni der ;) hihi

Skriv en ny kommentar

tinejosefine

tinejosefine

25, Narvik

Kategorier

Arkiv

hits